Randori Ichi No Kata

Slik øver du på den

Verdensforbundets kyu-hefte bygger formen opp én veksling om gangen: den første kombinasjonen ved 8. kyu, to ved 7. kyu, tre ved 6. kyu og hele formen ved 5. kyu, sammen med Gyaku Randori Ichi no Kata og Niningake Shodan.

At randori no kata er kodifisert, betyr ikke at de skal gjøres mekanisk. Randori no kata er en utveksling: kommer ikke toris angrep for fullt, kan ikke uke bli bedre. Når formen sitter, kan den løsnes: gått i bevegelse, med tori og uke bestemt på forhånd, så ubestemt ved første teknikk og vekselvis etterpå, så ubestemt hele veien, med de sju angrepene i tilfeldig rekkefølge, og det samme mot to, tre eller flere. Angrepene kan også dobles. Slike øvelser gjør manuset usikkert, så uke må være mer på vakt og ikke være så sikker på hvilket angrep som kommer, og tori ikke kan angripe i full trygghet.

Hva den er til

Presisjonen er poenget: motangrepet skal treffe rett mot ansiktet til tori, med kontroll nok til ikke å skade. Dette randoriet lærer respekt for tori, og dermed for de andre som hjelper deg videre, i Nanbudo og i livet, og som skal behandles deretter.

I former og øvelser

Nanbudo Italias studieprogram fører Randori Ichi no Kata først av seksten randori no kata, og Nanbudo Sakuras program fra brunt til svart belte først av ti randorier. Verdensforbundets DVD om randori no kata åpner med den, vist først som den er og så mot Nanbu sotai-angrep.

Nanbudo Sakuras renraku waza ender med forsvarene fra denne formen: kombinasjonene begynner med de tre første angrepstypene i Randori Tori og slutter med Randori Ichi no Katas forsvar mot mawashi geri og det siste tsukiet. I Niningake Shodan går Randori Ichi no Kata mot to angripere.

Historie

Randoriet er eldre enn Nanbudo: de sju første laget Nanbu i sankukai, karatestilen han laget først. Da han skapte Nanbudo i 1978, beholdt han den samme ideen om randori, tilpasset de sju første og utvidet dem med tiden til rundt hundre.

Bakgrunn og filosofi

I randoriene er unnvikelsen hoveddelen. Man stopper ikke den andres angrep, for å unngå et «togkrasj» mellom to utøvere, men tegner uendelighetstegnet med beina mens man unnviker, før man kontrer. Slik kan man fortsette å unnvike og unnvike og tegne den uendeligheten som livets kretsløp foreslår for oss.

Randori no kata hører til en tradisjon fra karate og judo, der kata øves i par. Nanbu ordnet dem med grunnteknikker som kan mangfoldiggjøres etter ønske – tsukiet kan byttes med en hvilken som helst håndteknikk – og katenes bunkai kan også øves i randori. Poenget er ikke å telle randorier, men å lære å unnvike og kontre i alle slags situasjoner, mot alle slags angrep, avstander og antall motstandere, fra det kodifiserte til det ikke kodifiserte og tilbake igjen. Den formen man lærer, er omote, det synlige; ura, det skjulte, er som den delen av isfjellet som ligger under vann.

At randoriene bare legger vekt på forsvar, er fordi Nanbudo er en forsvarskunst og trener forsvar, ikke angrep.