Nanbu tsuki jodan

Slik gjør du det

Slaget tas fra kamaete: blikket rolig på partneren, tyngdepunktet lavt, ved magen, med bekkenet lett tippet bakover. Venstre bein står foran, bøyd, med kneet litt innover, høyre strakt bak, begge føttene flatt i gulvet på to parallelle linjer. Venstre hånd vokter ansiktet og høyre underlivet, fingrene samlet og tommelen inntil, og de to hendene, den ene over den andre, tegner det krumme bladet på et sverd.

Venstre fot glir litt fram i suri ashi for å vinne avstand, og høyre fot kommer inntil og går forbi den. Tyngdepunktet holdes lavt, i samme høyde hele veien, og med et skarpt rykk i høyre hofte kastes høyre neve mot partneren, mens venstre hånd i samme øyeblikk går i ikite, i 45° bak skulderen. Til slutt står høyre bein foran, bøyd, med kneet innover, og venstre strakt bak, føttene fortsatt på parallelle linjer og tyngdepunktet fortsatt lavt. Høyre arm er strakt, neven lukket og tommelen inntil; venstre arm er strakt i 45°, litt bøyd, med håndleddet knekt, fingrene samlet og tommelen inntil. Så tilbake i kamaete, nå med høyre fot foran, og det hele begynner på nytt.

Slaget bygges fra neven og opp. Neven lukkes fra lillefingeren, så ringfingeren, langfingeren og pekefingeren, med tommelen over, og slaget går i høyde med egen nese. Hoften leder: den trekkes tilbake og slippes løs og kaster neven med seg, så hele kroppen er med i slaget. Man puster ut på slaget, og gjennom hele teknikken: holder man pusten, blir man sliten, og utpusten gir slaget mer kraft.

Neven står loddrett og peker litt nedover, ikke oppover, mens den andre hånda dekker ansiktet.

Underveis hopper man ikke og ser ikke bort: man holder seg konsentrert, smidig og rask som en katt, med tyngdepunktet i samme høyde, og legger all energien mot målet. Slaget er rent og skarpt. Det som særpreger nanbu tsuki er ikite, den andre armen strakt ut i 45°, lett bøyd, som gir et raskt motangrep og et raskt vern.

Hvor den andre hånda ender, læres på mer enn én måte: nær, foran ansiktet, eller strakt ut i 45° bak skulderen med håndleddet knekt.

Den andre hånda forsvarer også: blokken og hikite er én og samme bevegelse, gjort mens den andre hånda slår, så slaget forsvarer og angriper på én gang.

Slik øver du på den

Slaget kan øves hjemme, i hagen eller der det er plass, og man begynner uten stilling. Med beina litt fra hverandre og hendene på hoftene slår man med den ene hånda og så den andre, og teller til ti, så med begge samtidig. Det samme med åpne hender, med håndkanten først og ikke fingrene; så åpne hender ut til sidene, aldri bak deg – så nær at du ser begge uten å snu hodet. Så et slag fram og en åpen hånd til siden, først etter hverandre og så samtidig, på begge sider.

For hoften legger høyre hånd seg på venstre hofte og hjelper den tilbake; slipp, og slaget går. Så to slag etter hverandre, hvert med hoften, litt fortere når det sitter, og til slutt et slag fulgt av en åpen hånd, mens man puster ut hele veien.

Deretter øves to slag i kamae, venstre bein foran og bøyd, det bakre strakt, den ene hånda foran ansiktet og den andre foran underlivet: først gyaku tsuki på stedet, så oi tsuki, et skritt og slaget rett etter, fortsatt med hoften og pusten, og hver gang fulgt av en åpen hånd som kontroll. Det siste slaget kommer med kiai, mental og fysisk energi samlet.

Sju feil er vanlige hos en nybegynner: neven er ikke rett foran og i høyde med eget ansikt; tankene er et annet sted; venstre hånd ligger i forlengelsen av armen, der håndleddet skulle vært knekt; høyre og venstre fot er ikke vendt innover; høyre kne er for åpent; og beltet er dårlig knyttet.

I former og øvelser

Det brukes i Randori Tori, som den første av Oslo Karateklubbs kombinasjoner, ichiban, og som angrepet tenshin jodan uke svarer på. Nikko Nanbudo Club Genève bygger sin første sanbon-serie av nanbu tsuki og gyaku tsuki, og i Taikyoku Niban tas hver nanbu tsuki med et steg gjennom senterlinjen.

I randori no kata er toris tre slag, de to første og det siste av de sju angrepene, nanbu tsuki jodan, også i Nanbu Sotai-randoriene.