Kiai

Kiai samler pust, kropp og oppmerksomhet i ett punkt, på utpusten. Det er ikke støy, men en del av teknikken.

Kiai blir til i hara: lufta presses ut derfra og gir lyd når den passerer stemmebåndene, i stedet for å bli presset fram fra halsen. Ropet kommer samtidig med teknikken og står i forhold til den. Et rop fra halsen som kommer for tidlig eller for sent, er bare et rop, og et skrik etter en slapp teknikk er ikke kiai. Kiai handler mer om å konsentrere seg om ki enn om å rope, for lyden er bare det som høres av den. En kiai kan til og med være stille.